Filmer av dagen.

Det er en ting jeg er kjempeglad i, og det er filmer. Jeg snakker ikke skrekk, triller eller asiatiske-kungfu-muskel-mann filmer. Nei, her snakker vi girlystuff, power og selvsakt happy ever after-filmer. Noen ganger liker jeg dog også å se litt dystre og sære filmer.

I kveld så jeg først en film som heter "Blue valentine"(2010) som kort sakt handler om to periode

r i to kjæresters liv. Man kan vel si at utgangspunk

tet for tiden er når de er i 30 åra et sted, forholdet er på rocky ground og de drar på et "sexhotell" for å "komme seg litt bort". Parallellt går historien om hvorfor og hv

ordan de ble sammen og den intense kjærligheten de hadde. Dette er en utrolig bra film etter min m

ening og en sitter igjen med en veldig blandet følelse. Hvis gode følelser var røde og triste og sinte følelser blå, var jeg

godt inne i det lilla etter denne. D

isse to antiheltene er verd å ta en titt på!

Medvirkende: Ryan Gosling og Michelle Williams.

Siden jeg ikke var i "livet-er-toppers-og-jeg-vil-synge-og-le"-stemning etter den første filmen måtte jeg se enda en film (jeg gjør vist denne tabben ofte tror jeg). Den andre filmen var en av mine yndlingskategorier av filmer: Dansefilm

(Energifylte steg og en søt kjærlighetshistorie). Filmens navn er "Center stage: Turn it Up" (2008) og er formodentlig basert på filmen "Center stage" fra 2000.

Plottet i denne dansefilmen er ikke langt i fra mange av de andre, men uten å kunne sette fingeren på det så syntes jeg denne var litt anderledes. Dette er "Coyote ugly" for danseelskere.

Uansett: Kate er selvlært ballerina og flytter fra lillesøsteren og sofa-faren for å søke på en prestigefyllt ballettskole. Da hun ikke kommer inn blir dette en liten strek i regningen for Kate og hun forsøker å leve sin drøm på en annen måte.

Medvirkende er Rachele Brooke Smith, Kenny Wormald, Peter Gallagher og Ethan Stiefel.

Så, So long for this time!

Tina

PS! Husk at det å få firkantede øyne ikke er så verst, just ask me.

Kalt ute - varmt inne.

Det er noe eget med vinteren, dette er noe av det deilige med den:

- Tina

Søndag i en ferie.

Siden det er søndag - dagen da ingenting skjer, og jeg allerede har sett et skiløp og et meningsløst nytt tvprogram og internettet er for trekt og irriterende til å se frustrerte fruer, kan jeg likegodt sette meg ned og skrive litt.

I disse dager etter jul, men før semesterstart har jeg levd som i et lite vakum uten tid, normal etikette, normer eller 1000 gjøremål - med andre ord, jeg har ferie. Jeg er ikke en person som takkler disse feriene så godt, jeg liker å ha rutiner, kaffe kl.8, steder å være og ting å gjøre.

Noen ganger finner jeg noe å gjøre likevel, slik som på fredag da jeg og samboeren tok toget inn til Oslo, hvor jeg gjorde noen oppgaver før jeg møtte en venninne jeg skulle liggeoverhos. Det som er så deilig med å møte denne venninnen min er at vi kan sitte

stille og ikke si noe uten at det blir rart og kleint. Så vi satt der på

café og tegnet og vekslet noen ord før vi tok trikken hjem til henne.

Venninnen min er en stor inspirasjon til meg og det å være med henne er en liten boost. Vi malte til langt på natt, spiste tomatsuppe og sovnet etter å ha lest litt på sengekanten.

Så takk til Vero-my-hero som lufter meg når det trengs, slik som en dag i en lang ferie.

(Portrett jeg laget av min venninne.)

- Tina

Som i en storby kvart på fire.

Som i en storby lvart på fire.

Murrende biler og gatesus.

Biler spm tuter og stressa mødre som sukker smått.

Og en travel kvinne som løper forbi

gir fra seg en kjapp liten ryttme,

den sier klikk-klakk-klikk-klakk-klikk-klakk.

Distansert i en verden jeg kunn oppfatter

kan jeg ense en fjærn liten latter.

Lys som blinker:

rød mann, grønn mann, kjør og stopp.

Alt glir sammen i et kaos,

for alt er bare en del av noe mer.

Som i en storby kvart på fire.

Tilbakeblikk I.

Jeg går alltid med en kombinert tegne og notatbok som brukes flittig til "TO-DO" lister, møtenotater, tidvis diktskriving og ikke minst tegning.

I dag skal jeg dele noen av mine kjære tegninger fra disse bombi-reisebøkene som alltid er med.

Katt jeg tegnet under et møte. Min verson av Sally. (Les Salander, Millenium)

Norsk kvinne i bunad. En kjapp kladdetegning av kjæresten min.

Old dog.

Når jeg alltid går rundt med boken og kan tegne det som faller meg inn så blir ikke lengre dette tegninger, men ideer. Jeg kan huske eksakt hvor jeg var og hva jeg tenkte da jeg tegnet disse.

Videre... Jeg har meldt meg på et portrettkurs som jeg håper å få mye ut av. Det starter i februar og jeg gleder meg masse.

- Tina